Jeg har registrert at noen lurer på motivasjonen min for å skrive om og kritisere Marius Reikerås. Samtidig har jeg registrert at det vises til at jurister har avlagt ed om å fremme rett og hindre urett. Advokater er bundet av det samme prinsippet etter Regler for god advokatskikk.
La meg da oppsummere hovedpunktene når det gjelder kritikken min mot Marius Reikerås og dermed hvorfor undertegnede mener det er viktig med offentlighetens søkelys på hans virksomhet:
Hovedårsaken til kritikken er at han lurer folk til å tro at han kan yte rettshjelp. Dette – kombinert med at han innbiller mange at de faktisk har en sak hvor menneskerettighetene angivelig er krenket – gjør at jeg mener vi som jurister har en plikt til å si fra nettopp for å fremme rett og hindre urett. Han lurer folk til å tro at han kan hjelpe dem. Og noen påstår også at han har hjulpet mange mennesket. Men hvem har han egentlig hjulpet?
Han er straffedømt fordi han utnyttet en klient (en eldre mann) på det groveste, og for å fremsette trusler mot mannens nye advokat. Du kan lese mer om dette her: Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen
Reikerås sørget først for å få overført penger til seg selv, uten at han har kunnet redegjøre for hvorfor han fikk disse pengene. Han hadde ikke krav på disse pengene. Og så fikk han den eldre mannen til å trekke forliksklagen hvor kravet var å få tilbakebetalt det urettmessig overførte beløpet. Han ble dømt for motarbeidelse av rettsvesenet. Jeg håper de færreste vil mene at å motarbeide rettsvesenet er å fremme rett og hindre urett.
Men dette hadde ikke vært noe å skrive blogginnlegg om flere år senere, hvis det ikke hadde vært for at Reikerås fortsetter å drive rettshjelpvirksomhet i strid med loven. En mann som er dømt for denne typen forhold vil neppe noen gang få tilbake advokatbevillingen og heller ikke gis tillatelse til å drive rettshjelp.
Advokatbevillingen ble trukket tilbake etter straffesaken. Du kan lese med om det her: Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 2: Veien til å være eks-advokat Det betyr at Marius Reikerås ikke har lov til å yte rettshjelp. Han er da også dømt for dette (uklart om dommen er rettskraftig), Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 3: Ulovlig rettshjelpvirksomhet Å yte rettshjelp til folk uten å ha tillatelse til dette, er ikke å fremme rett og hindre urett. Det er tvert imot slik at vi må advare folk mot å bli lurt, nettopp for å fremme rett og hidre urett.
Tilføyelse 21.05.17 Gulating lagmannsrett har opphevet tingrettens dom. Vi får se om det blir en ny runde i tingretten. Her er lagmannsrettens dom
Det er flere som har blitt lurt av Marius Reikerås og som har fått avvist anker nettopp fordi han ikke har tillatelse til å drive med rettshjelp. Ett eksempel på det finner du her: Høyesteretts ankeutvalg. Reikerås innbiller folk at han kan drive med rettshjelp og være prosessfullmektig, anken blir avvist fordi han ikke kan det, og dermed har hans klienter ikke fått prøvet anken sin. Å advare mot at folk blir lurt på en slik måte slik at de heller kan bruke kvalifisert bistand, er etter min mening nettopp å fremme rett og hindre urett.
Marius Reikerås har også innbilt folk at han kan føres saker for Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Du kan lese mer om dette her: Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 4: Føre saker for EMD Reikerås viser bl.a. til en sak hvor hans klient ikke var part. Man kan ikke føre en sak for en som ikke er part. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig for noen å tro på dette. Men så lenge folk fortsetter å tro på Marius Reikerås sine løgner om hans juridiske bistand, er det nødvendig å påpeke at det han påstår er feil – for å fremme rett og hindre urett.
Marius Reikerås fremstiller seg også som menneskerettsjurist. Jeg vet om flere svært dyktige menneskerettsjurister. Marius Reikerås er ikke en av dem. Han oppfører seg tvert imot på en måte som er et klart brudd på menneskerettighetene – hvis han hadde vunnet frem med sine aksjoner.
Marius Reikerås liker ikke at advokater har ytringsfrihet. Han har bl.a. forsøkt å få Justisdepartementet til å gripe inn for å hindre en advokat i å ytre seg i en sak. Du kan lese mer om det her: Myteknuseren Reikerås har kontaktet Justisdepartementet og vedkommendes arbeidsgiver. Å be Justisdepartementet gripe inn overfor ytringer på en slik måte, er noe som skjer i land vi ikke liker å sammenlikne oss med. Justisdepartementet har ingen myndighet til å gripe inn overfor ytringer, heller ikke ulovlige ytringer. Det er en oppgave for domstolene. Men at en advokat diskuterer om en person er part i en sak eller ikke, er ikke i nærheten av en ulovlig ytring som kan forbys. Bare det å tenke en slik tanke, vitner om totalt manglende respekt for menneskerettighetene.
Og nei, bare så det er sagt også, det er ingen som diskuterer saker på norsk i norske blogger, på Facebook eller andre sosiale medier i forsøk på å påvirke Menneskerettighetsdomstolen. Jeg har sett noen slike påstander også. Norsk er ikke et arbeidsspråk i Menneskerettighetsdomstolen, og det er ikke sosiale medier man bruker hvis man ønsker å påvirke domstolene.
Evenrud 