Månedlige arkiver: februar 2017

Hva og hvem er og var Motoffensiven?

Det verserer en del påstander om Motoffensiven på nettet. Enkelte liker å komme med udokumenterte påstander om dette prosjektet, påstander som er basert på fri fantasi. Men det er ikke slik at noe blir sant fordi en eller annen har skrevet det på nettet.

Hvem var så Motoffensiven?

Bakgrunnen for at Motoffensiven ble opprettet, var følelsen av maktesløshet etter 22. juli 2011. Jeg gikk på et medlemsmøte i Human-Etisk Forbund hvor temaet var terroraksjonen. Etter møtet sendte jeg en e-post til Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag, med følgende innhold:

«Hei! Takk for et godt møte! Jeg har, som mange andre, tenkt mye rundt denne problematikken de siste ukene. Jeg begynte for så vidt å lese litt om islamofobi i våres – og ble skremt av det jeg leste. Jeg har også tenkt i ettertid at jeg nok burde ha engasjert meg mer i nettdebatter rundt dette. Problemet er imidlertid at jeg tror man lett gir opp i kampen mot usaklige argumenter. Jeg stiller derfor spørsmål om det kan være en ide å etablere en nettverksgruppe her, som kanskje kan møtes noen ganger i året, og ellers brukes som en «ressurspool» hvor man kan hente inspirasjon når man «går tom» og også faglig påfyll. For meg virker det i hvert fall forholdsvis mer krevende å skulle konfrontere slike ekstreme synspunkter alene.»

Human-Etisk Forbund fulgte opp dette med å arrangere et kurs om nettdebatt. Kurset var åpent for alle, og ble annonsert på hjemmesiden til Human-Etisk Forbund.

Etter kurset ble det opprettet en hemmelig Facebook-gruppe. Hensikten var altså å etablere en gruppe hvor man kunne hente inspirasjon og faglig påfyll, kort sagt gi hverandre støtte internt i en tøff nettdebatt.

Motoffensivgruppen er ikke en gruppe som opptrer som en organisert debattgruppe utad. Det har vært en del påstander om slikt samarbeid i nettdebatter, men det er altså ikke riktig. Jeg vil komme tilbake til enkelte påstander jeg har sett, og hvor jeg lurer på hvor man har det fra.

Oslo kommune ble oppmerksom på nettverksgruppa, og ønsket å bidra med økonomisk støtte til bl.a. skolering og arbeid med koordinering mellom ulike organisasjoner. Det ble derfor organisert en gruppe under Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag. Motoffensiven besto etter dette av et styre organisert under Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag og en hemmelig Facebook-gruppe. Både styret og Facebook-gruppa besto både av medlemmer av Human-Etisk Forbund og andre. Jeg var leder av dette styret frem til høsten 2015.

Meningen var at det skulle satses på kurs og kveldsmøter, og at Motoffensiven skulle være et koordinerende ledd mellom ulike organisasjoner som jobber mot ekstremisme.  Videre var det planer om å lage en faktabase på nettet.  Alt dette forutsatte at det ble ansatt en egen prosjektkoordinator. Det tok tid å få en slik prosjektkoordinator på plass, og vedkommende ble først ansatt høsten 2015. Som det fremgår ovenfor gikk jeg ut av styret høsten 2015, så jeg har ikke førstehåndskunnskap om hva som skjedd fra da og frem til avviklingen av prosjektet.

Men – og det er det vesentlige her – Motoffensiven er ikke og har aldri vært en organisert debattgruppe som opptrer samlet i nettdebatter. Vi har aldri avtalt hvem vi skal konfrontere, hvordan vi skal argumentere e.l. Motoffensiven består av enkeltindivider som deltar i nettdebatter i ulik grad og på ulike måter, som enkeltindivider.

Jeg har som nevnt sett noen påstander som jeg lurer på hva slags grunnlag det er for å hevde noe slikt. Jeg vil nedenfor kommentere enkelte av de påstandene som er fremsatt:

«På det meste var det 50-60 personer som gikk løs på alle som ikke var politisk korrekte.»

Motoffensiven består som nevnt av enkeltindivider, som opptrer som enkeltindivider. Og hvis 50-60 personer angriper alle som ikke er politisk korrekte, er det en så stor gruppe at det må finnes noe dokumentasjon for dette – hvis det hadde vært sant.

«Rasismebegrepet er bla utvidet til å omfatte alle medlemmer av Fremskrittspartiet FrP.»

Javel, jeg mener ikke det, men imøteser dokumentasjon for at Motoffensiven har laget en egen definisjon av rasismebegrepet.

«De gikk også løs på tidligere leder av Oslo Frp, Aina Stenersen som er medlem av byrådet i Oslo.»

Dette burde være enkelt å dokumentere, hvis det hadde vært sant. Men det er fri fantasi.

Det er også enkelte som har hevdet at medlemmer av Motoffensiven er rekruttert fra NAV. Det er også en påstand jeg skulle ha likt å se grunnlaget for.

Nå er Motoffensiven en hemmelig gruppe, så utenforstående vet ikke hvem som er med i gruppa. Slik sett kan det kanskje være vanskelig å dokumentene, men også grunnlag for å stille spørsmål om hvordan man kan fremsette slike påstander som nevnt ovenfor.

Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 4: Føre saker for EMD

Dette er del 4 av en artikkelserie om en straffedømt eks-advokat.  Bakgrunnen for at jeg mener det er nødvendig å skrive om dette, finner du her: Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen.

I den tredje artikkelen gikk jeg gjennom at Marius Reikerås driver med ulovlig rettshjelpvirksomhet etter at advokatbevillingen hans ble trukket tilbake. Han skryter også av at han fører saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), ja at han er godkjent på generelt grunnlag til å føre saker for EMD. Stemmer det?

Det første vi kan si er at dersom han fører saker for norske klienter fra Norge, opptrer han trolig i strid med forbudet mot å drive rettshjelpvirksomhet, som han allerede er dømt for. Se mer om det her: Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 3: Ulovlig rettshjelpvirksomhet

Men det er et spørsmål om hans påstander om at han fører saker for EMD er riktige. Jeg vil først si noe om hvem som kan føre saker for EMD, og deretter se på de saker det er offentlig kjent at Marius Reikerås har vært involvert i.

Vilkårene for å kunne føre en sak for EMD fremgår av Rules of Court, Rule 36 no 4. Her fremgår det:

“The representative acting on behalf of the applicant pursuant to paragraphs 2 and 3 of this Rule shall be an advocate authorised to practise in any of the Contracting Parties and resident in the territory of one of them, or any other person approved by the President of the Chamber.”

Hovedregelen er altså at man må være advokat for å kunne føre saker for EMD. Marius Reikerås er ikke advokat. Nå kan man også få tillatelse til å føre en sak selv om man ikke er advokat. Jeg kan ikke si at Marius Reikerås ikke kan få slik tillatelse, men jeg kan si at han ikke har fremlagt noen dokumentasjon på at han har fått slik tillatelse. Og det foreligger ingen dom hvor det fremgår at Marius Reikerås har representert parten i saken.

La oss se på de sakene det er offentlig kjent at han har vært involvert i for EMD.  Vi kan jo starte med en sak han startet å jobbe med mens han fortsatt hadde advokatbevilling, for å se hvordan det gikk. Marius Reikerås var involvert i en av de såkalte Nordsjødykkersakene, Nordsjødykkersak II. Han var prosessfullmektig i tingretten, hvor staten ble frifunnet. Så mistet han advokatbevillingen (Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 2: Veien til å være eks-advokat), og saken ble overtatt av advokat Per Danielsen.

Marius Reikerås klaget Nordsjødykkersaken inn for EMD. Saken ble imidlertid ansett for å ha blitt trukket fordi Reikerås ikke leverte den dokumentasjonen og informasjonen EMD etterlyste, jf. brev fra EMD av 4. juni 2012. Brevet er så avslørende for manglende oppfølging av en sak, så jeg siterer det i sin helhet:

«I acknowledge receipt of your letter of 22 May 2012.

I must inform you however that due to your failure to provide the documents and information requested in the registry’s letters to you of 17 February and 5 May 2010, within the period of six months which began of the date of the former letter, your complaints have been taken to have been withdrawn and the filed opened in respect of the application has been destroyed as indicated to you in each of these communications.»

Reikerås fulgte altså ikke opp Nordsjødykkersaken i EMD. Det kan det kanskje være grunn til å minne ham om da gangene han viser til sin rolle i Nordsjødykkersaken. Ikke mye å skryte av.

En annen sak Reikerås liker å vise til, er den såkalte Sagvolden-saken. Her ble det avsagt dom i EMD den 20. desember 2016,  Sagvolde-saken. Reikerås pleier å vise til premiss 72 og 74 som «bevis» for at han representerte A i denne saken. Han «glemmer» imidlertid å vise til premiss 89, hvor det fremgår:

“As regards Mr A, however, the Court deduces from the applicant’s statement of 10 February 2015 (see paragraph 71 above) that she did not wish him – unlike Mr T. and Ms G. – to be involved in the pursuit of her application under the Convention. The Court finds no reason to assume that her wishes in this respect changed later or that it could otherwise be assumed that he has a legitimate interest in pursuing her case.”

Det kan også vises til det norske sammendraget av dommen:

«Domstolen behandlet først spørsmålet om hvorvidt A og eventuelt T og G, som alle var klagerens arvinger, hadde rettslig interesse i saken. Klageren døde 2. november 2015. A fremmet den 4. november ønske om å forfølge saken videre. Det samme gjorde T og G 12. januar 2016. I relasjon til spørsmålet om hvorvidt A kunne representere klageren, viste myndighetene til at klageren selv hadde ytret seg om at hun ikke ønsket at A skulle representere henne. Domstolen fant ingen grunn til å anta at klageren ville ha skiftet mening på et senere tidspunkt. A hadde heller ingen annen legitim grunn til å representere klageren, og Domstolen kom derfor til at A ikke hadde rettslig interesse.»

A var ikke part i saken, og Reikerås kan umulig ha ført en sak for en som ikke er part i saken. Av samme grunn har heller ikke A klagerett til Storkammeret. En som ikke er part, har ikke klagerett. Det kan her vises til EMK art 43 nr. 1, hvor det heter:

«Innen et tidsrom på tre måneder etter datoen for kammerets dom, kan en part i saken i særskilte tilfeller kreve saken oversendt til storkammeret.»

Tilføyelse den 23.05.17 I en pressemelding av 22. mai 2017 har EMD satt saken til A opp under anke inngitt av tredjemann, og presisert i fotnoten at A ikke er part. Se pressemeldingen  her. Hvordan det likevel er mulig å insistere på at man er part, er uforståelig.

Reikerås har også vist til den såkalte «Lobben-saken» som et eksempel på at han fører saker for EMD. Jeg kan ikke si at Reikerås ikke har fått tillatelse til å føre denne saken, men jeg har heller ikke sett noen dokumentasjon på at han har fått slik tillatelse. Så da får vi vente å se hvem som står oppført som klagernes representant i dommen.

Hvis du uttrykker deg kritisk om Marius Reikerås og hans virksomhet, er det en stor risiko for at han hevner seg på en lite sympatisk måte. Marius Reikerås liker å sende e-post til diverse offentlige instanser. Og hvis du er offentlig ansatt og ytrer deg kritisk om Reikerås, sender han en e-post om deg til en offentlig instans. Et eksempel på dette, ser vi her: https://www.facebook.com/marius.reikeras/posts/10154157409741875

Det Reikerås kommer med i den posten, er kun et forsøk på å skremme folk til taushet. Det er ingen regler som hindrer en kommuneadvokat eller en hvilken som helst annen person å ta kontakt med en som ikke er part i en sak for EMD, spesielt etter at det er falt dom i saken. Ja, det er snakk om A, som ikke er part i saken for EMD. Det er riktig at en advokat i en sak ikke kan ta direkte kontakt med motparten. Men Reikerås vrir på dette til å bli at en som ikke er advokat for noen av partene i saken, ikke kan ta kontakt med en som heller ikke er part i saken. Forstå det den som kan. Men slike henvendelser med slike tåpelige beskyldninger sender Reikerås til Justisdepartementet og Stortingets justiskomite. Det er nærliggende å anta at formålet er å stoppe alle som uttaler seg kritisk om Reikerås.

I samme post kritiserer også Reikerås en kommuneadvokat fordi vedkommende skriver om saken på sosiale medier. Den dagen en advokat ikke kan kommentere en sak i media, herunder sosiale media, får jeg håpe aldri kommer. Kritiske bemerkninger, og spesielt fra fagfolk, er helt grunnleggende i en rettsstat og et demokrati. Men menneskerettigheter som f.eks. ytringsfrihet gjelder kanskje ikke for kritiske bemerkninger om den angivelige menneskerettighetsforkjemperen Marius Reikerås?

Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 3: Ulovlig rettshjelpvirksomhet

Dette er del 3 av en artikkelserie om en straffedømt eks-advokat. Bakgrunnen for at jeg mener det er nødvendig å skrive om dette, finner du her Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen.

I den andre artikkelen gikk jeg gjennom at Marius Reikerås har fått tilbakekalt advokatbevillingen. Han kan altså ikke lenger kalle seg advokat, og kan da selvfølgelig heller ikke jobbe som advokat. Og hva betyr det?

Domstolloven har regler om hvem som kan drive rettshjelp, jf. lovens kap. 11. Domstolloven finner du her. Utgangspunktet og hovedregelen er at den som vil drive rettshjelpvirksomhet må ha bevilling som advokat. Det er noen unntak fra dette, og det som kunne ha vært relevant her er unntaket for de som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Det fremgår av domstolloven § 218 annet ledd nr 1 at den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp. Da må vel Marius Reikerås kunne yte rettshjelp? Eller?

Det er et men her – et veldig stort men. Dette unntaket er beregnet på såkalte rettshjelpere. Og det fremgår av domstolloven § 219 at det kan fastsettes i forskrift at den som vil yte rettshjelp etter denne bestemmelsen skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Det kan også gis forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler. Det kan også gis bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest.

Det er gitt slik forskrift, advokatforskriften. Her fremgår det bl.a:

  1. Den som vil drive rettshjelp må før virksomheten settes i gang gi skriftlig melding om dette til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
  2. Det må også fremlegges politiattest, og Marius Reikerås er straffedømt for måten han opptrådte på som advokat (Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen), så det er vel tvilsomt om han kan opptre som rettshjelper.
  3. Det må stilles sikkerhet på minst kr. 3 mill.

Marius Reikerås tilfredsstiller ikke disse kravene. Alle rettshjelpere er registrert i Tilsynsrådets register, og Marius Reikerås er ikke oppført der. Marius Reikerås har altså ikke lov til å drive med rettshjelpvirksomhet.

Men driver Marius Reikerås med rettshjelpvirksomhet? Driver ikke han som menneskerettsjurist? Vel, Høyesteretts ankeutvalg mener han driver med rettshjelpvirksomhet og han er dømt for det i Bergen tingrett.

Med «rettshjelpvirksomhet» menes «ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp», jf. domstolloven § 218 første ledd. Ved at «stadig yting av rettshjelp» er omfattet, er det ikke noe vilkår at det betales for rettshjelpen. Hvis rettshjelpen er av et visst omfang, faller det inn under lovens definisjon av «rettshjelpvirksomhet».

Her er hva Høyesteretts ankeutvalg har sagt om Marius Reikerås sin rettshjelp:

«På bakgrunn av det store antall saker A har opptrådt i for Høyesteretts ankeutvalg og underinstansene over flere år, finner utvalget det klart at A driver «stadig rettshjelpvirksomhet», jf. tvisteloven § 3-3 fjerde ledd annet punktum. A oppfyller ikke vilkårene i domstolloven § 218 ettersom A sin advokatbevilling ble tilbakekalt av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 9. mai 2009.»

Høyesteretts ankeutvalg er altså ikke i tvil om at Marius Reikerås driver rettshjelpvirksomhet, noe han ikke har tillatelse til.

Reikerås er da også dømt for ulovlig rettshjelpvirksomhet (straffedom nr. 2). Jeg vet ikke om dommen er anket. Det kan for ordens skyld nevnes at det fremgår av denne dommen at A i ovennevnte avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg er Marius Reikerås. I dommen nevnes også flere andre saker hvor anken er avvist fordi Reikerås ikke har tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet.

Tilføyelse 21.05.17 Gulating lagmannsrett har opphevet tingrettens dom da begrunnelsen ikke er tilstrekkelig til at lagmannsretten kan overprøve saken. Da får vi vente å se om det blir ny sak i tingretten, se lagmannsrettens dom her

Hvor viktig er det om Reikerås har lov til å drive med rettshjelp eller ikke? Som det fremgår ovenfor, er flere anken avvist fordi Reikerås ikke har lov til å drive med rettshjelpvirksomhet. Det innebære at man risikere å lide rettstap ved å la seg representere av Marius Reikerås. Og han har ingen sikkerhetsstillelse som dekker slike tabber, noe de som driver lovlig rettshjelpvirksomhet er pålagt å ha. Vi får håpe han ikke tar betalt for denne ulovlige virksomheten.

Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 2: Veien til å være eks-advokat

Dette er del 2 av en artikkelserie om en straffedømt eks-advokat. Bakgrunnen for at jeg mener det er nødvendig å skrive om dette, finner du her Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen

I den første artikkelen gikk jeg gjennom den første straffedommen mot Marius Reikerås. I dommen ble det bl.a. vist til at han fikk en klient til å overføre penger til seg selv, uten at det er dokumentert hva disse overføringene gjelder. Dette ble han imidlertid ikke straffet for, men det er del av grunnlaget for at advokatbevillingen ble trukket tilbake. Vi kan ikke ha praktiserende advokater som opptrer på en slik måte.

Advokatbevillingen ble trukket tilbake ved Advokatbevillingsnemndens vedtak av 5. mai 2009, basert på Tilsynsrådets innstilling, Tilbakekall advokatbevilling

Advokatbevillingsnemnden uttalte bl.a. at Reikerås sin opptreden som advokat for B (den alderdomssvekkede mannen Reikerås ble dømt for å ha utnyttet, (Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen) var:

«svært kritikkverdig. … og helt uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet.»

Advokatbevillingsnemden uttalte videre at

«Reikerås’ opptreden som advokat er funnet å være fullstendig uakseptabel, …»

Dette er sterke ord, og også en av grunnene til at vi er en del som engasjerer oss for å forsøke å hindre at Reikerås lurer flere mennesker. Når han er fratatt bevillingen med en slik begrunnelse, er det ikke greit at han fortsetter å yte rettshjelp til folk, se mer om dette i neste artikkel. Dette er ikke en mann som bør drive med rettshjelp.

Sakens bakgrunn fremgår av Tilsynsrådets innstilling:

«Advokat Reikerås (og hans kone) har, over flere år, mottatt store beløp fra … (i hvert fall kr. 1.975.000). Styret kan ikke se at det foreligger hverken hjemmel, tilfredsstillende begrunnelse eller tilfredsstillende dokumentasjon for de overføringene som er foretatt.»

 Reikerås har aldri gitt noen skikkelig begrunnelse for disse overføringene. Han har også endret forklaring flere ganger. Han startet med å benekte å ha mottatt flere av beløpene. Da det ble fremlagt dokumentasjon, påsto han at det var lån. Fra «det har ikke skjedd» til «dette er lån» er jo ikke akkurat troverdig. Og så endret han forklaring til at dette var sikkerhet for fremtidige honorarkrav. Slikt forskudd skal imidlertid settes inn på klientkonto, og ikke f.eks. konas konto.

Videre fremgår det av vurderingene:

«Det er imidlertid på det rene at Reikerås har vært … advokat i mange år. Det er videre under enhver omstendighet slik at Reikerås, ved mottak av de fire forannevnte store beløp på til sammen kr. 1.975.000,- fra … måtte sørge for at han, som advokat, kunne fremlegge en entydig og klar redegjørelse for grunnlaget for disse transaksjonene, sammen med tilhørende tilfredsstillende dokumentasjon. Styret finner det påfallende og svært kritikkverdig at advokat Reikerås ikke evner dette.

Tilsynsrådets styre må etter dette konkludere med at advokat Reikerås urettmessig har disponert over til sammen kr. 1.975.000,- fra … Forholdet er svært kritikkverdig og uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet.»

Det bør være selvsagt at man ikke kan praktisere som advokat når man lurer klienter til å overføre nesten kr. 2 mill til seg selv. Det kan tilføyes at Reikerås betalte tilbake kr. 1 mill, det resterende ble han dømt til å betale tilbake. Det fremgår av konkursinnberetning nr. 2, Konkursinnberetning.  Så flere uavhengige instanser har kommet til at dette var penger Reikerås ikke hadde krav på. Og man lurer ikke sine egne klienter på en slik måte. Man lurer ikke noen på en slik måte.

Vi får håpe Marius Reikerås ikke har lurt andre på tilsvarende måte. I dag har ikke Marius Reikerås lov til å ta betaling for juridisk bistand, så vi får anta at han ikke gjør det.

Men dette var ikke det eneste grunnlaget som førte til at advokatbevillingen ble trukket tilbake. Det fremgår videre av sakens faktum:

 «Det forelå pr. tidspunktet for bokettersynet, 29. juli 2008, ikke noe bokført regnskapsmateriale for 2008. …

24. januar 2006 ble det utbetalt kr.750.000,- fra Reikerås’ klientkonto til … – til tross for at klienten pr. utbetalingstidspunktet ikke hadde midler innestående på klientkonto. … Disposisjonen innebærer at advokat Reikerås i realiteten benytter andre klientes midler til denne utbetalingen. … Det er altså utbetalt betydelige beløp til klienter som ikke har innestående midler, og videre også overført midler til advokat Reikerås privat, uten at det kan ses å være grunnlag for det. … Regnskapsføringen er i strid med gjeldende regler, og bilagsdokumentasjonen er heller ikke tilfredsstillende.»

Klientmidler er, som navnet sier, klientenes penger. Disse skal holdes atskilt på egen konto, og ikke blandes sammen med advokatens driftskonto. Roter man her, roter man med klientenes penger. Og hvordan håndterte Reikerås dette? Noe fremgår av sitatet ovenfor. Videre fremgår det:

Advokat Reikerås fører … i sitt regnskap klientansvaret sammen med kundefordringer… Dette forholdet er også tatt opp overfor advokaten av hans egen revisor…

… Advokat Reikerås’ regnskapsførsel har vært innrettet i strid med advokatforskriftens § 3-1, med den konsekvens at det har oppstått differanser; både over- og underdekning. Reikerås har til dels hatt betydelig underdekning gjennom året 2006.

… Han har heller ikke fordelt renter til sine respektive klienter…»

Ville du brukt en advokat som ikke har kontroll over klientenes penger som er innestående på klientkonto i advokatvirksomheten? Det er en grunn til at det er strenge regler her – og klarer man ikke å overholde de reglene, får man finne seg noe annet å gjøre enn å jobbe som privatpraktiserende advokat eller rettshjelper.

Historien om en straffedømt eks-advokat, Marius Reikerås del 1: Den første straffedommen

Jeg er advokat, og som advokat er jeg opptatt av at folk ikke skal bli lurt av noen som ikke har lov til å drive med juridisk rådgivning (rettshjelpvirksomhet). Derfor er jeg opptatt av hva Marius Reikerås holder på med, og mener det er behov for å advare folk mot ham. Han har i flere saker opptrådt på en måte som har ført til at anker er avvist, dvs. folk har ikke fått prøvet anken på grunn av Reikerås.

Det er mye å skrive om her, så jeg har delt bloggen inn i fire deler. Den første delen vil omhandle den første straffedommen og den andre delen advokatbevillingen. Dernest vil jeg si noe om Reikerås sin rettshjelpvirksomhet. Til slutt vil jeg si noe om hans påstand om at han fører saker for EMD.

Og la meg da først si noen ord om hvorfor det er så viktig at den som driver med rettshjelpvirksomhet har tillatelse til å gjøre det. Er det ikke greit så lenge vedkommende er jurist? Nei, og det er flere viktige grunner til det, bl.a. at den som driver med rettshjelpvirksomhet må stille sikkerhet for det erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Så hvis anken avvises fordi advokaten/rettshjelperen gjør en tabbe, kan man kreve erstatning og få det dekket av den sikkerhet som er stillet. Man kan selvfølgelig kreve erstatning selv om det ikke er stilt sikkerhet, men hvis den som har gjort tabben f.eks. er konkurs, er det kanskje ikke så mye å hente.

Marius Reikerås er en straffedømt (2 dommer) eks-advokat som ikke har lov til å drive rettshjelpvirksomhet. Den første straffedommen gjelder handlinger han gjennomførte som advokat (han var advokat den gang), så jeg tar med denne dommen her. Den sier en del om hvordan han har utnyttet klienter på en grov måte, og truer mennesker som prøver å stoppe ham.

Marius Reikerås utnyttet en klient (en eldre mann) på det groveste, og toppet det hele med å fremsette trusler mot mannens nye advokat. Følgende fremgår av dommen (Marius Reikerås er A) Den første straffedommen

«Tiltalte var tidligere advokat, og hadde fra tidlig i 2003 regelmessig kontakt med B og representerte ham og ulike selskap som B var involvert i. … I mai 2005 skrev B en fullmakt til A, der noen løpende oppdrag ble nevnt. I fullmakten var det en passus om at A for arbeidet skulle få 10% av det oppnådde resultat. (Min kommentar: Dette er i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 3.3.2 fordi en advokat ikke skal ha egne økonomiske interesser i en sak, noe Reikerås altså hadde) I perioden fra 2004 til 2006 ble det overført en del pengebeløp fra B, og/eller fra selskapene han representerte, til A. Disse overføringene skjedde dels fordekt ved at det skjedde overføring til A sin kone, eller ved at B tok ut kontantbeløp, som Reikeås så satte inn på sin konto. Ved en anledning ble det overført kr 1 million direkte til A sin studentbrukskonto. Overføringen ble ikke ført i regnskapene hos A, og ble ikke behandlet som klientmidler.»

Slike pengeoverføringer til Reikerås, altså overføringer av penger fra klienter uten at det kunne redegjøres for hvorfor pengene ble overført, var ett av grunnlagene for at han mistet advokatbevillingen, se nærmere om dette i neste artikkel. Det hverken er eller bør være greit at man opptrer på en slik måte. Det fremgår videre av dommen:

«Sommeren 2007 skulle sønnen til B hjelpe sin far med å skaffe seniorleilighet. I den forbindelse ble det oppdaget at penger manglet. B opplyste at han hadde investert kr 1 million via A. Etter hvert betalte A dette beløpet tilbake. Utover høsten 2007 ble det avdekket at det også hadde skjedd andre overføringer til A. Barna til B kontaktet advokat C og det ble i et møte i desember 2007 og i forliksklage i januar 2008 fremsatt krav om tilbakebetaling. I møtet i desember 2007 ble det gjort klart at eventuelle krav på salær fra A ville bli bestridt. A ble bedt om å ikke ta kontakt med B og skrev under på en erklæring om at han ikke ville gjøre dette. …

A hadde møter med B i februar og mars 2008. (Min kommentar: Altså etter at han hadde skrevet under på at han ikke skulle ta kontakt med B, som han hadde utnyttet) … I møte 14.3.2008 ble det inngått en avtale der forliksklagen ble trukket, og det fremgikk at partene ikke lenger hadde noe krav mot hverandre. Lagmannsretten legger til grunn at B denne perioden var sterkt svekket av alderdom, og at dette var kjent for A. …

Av en eller annen grunn ble ikke avtalen om å trekke saken, mottatt i forliksrådet. Advokat C ble heller ikke informert. I midten av april 2008 etterlyste C fraværsdom fra forliksrådet og sendte kopi til B.

… Selve forliksklagen ble først trukket ved at B gjorde en påtegning på brevet fra C, som så ble mottatt av forliksrådet 10.6.2008.

…  A fikk B til å skrive denne påtegningen og … denne kontakten, sett i sammenheng med møtene i februar og mars, representerte en utnytting av Bs aldersdomssvakhet.

… Lagmannsretten legger til grunn at A utnyttet den tillit han over år hadde opparbeidet hos B til å få avgjort en igangsatt sak til egen fordel. At A var advokat er i denne sammenheng skjerpende.»

 

Stoler du på en slik mann? Han sørget altså først for å overføre penger til seg selv, og så fikk han en alderdomssvekket mann til å trekke en forliksklage hvor kravet var å få tilbakebetalt det beløpet Reikerås urettmessig hadde mottatt ved å utnytte sin egen klient. Det kan nevnes at han senere betalte tilbake kr. 1 million frivillig, og at han ble dømt til å betale tilbake resten. Han hadde ikke krav på disse pengene.

Reikerås ble som nevnt også dømt for å fremsette trusler overfor en advokat. Det er heller ikke særlig tillitsvekkende. Det fremgår av dommen:

«Tirsdag 14. oktober 2008 om formiddagen i Bergen tinghus i Bergen, etter avsluttet rettsmøte, uttalte han (Reikerås, min kommentar) til advokat C: ‘hvordan går det med narkogjelden til din sønn?’,

‘du skal vite det C at du aldri skal klare å presse meg’, ‘ingen skal klare å presse meg’

og ‘du har lagt deg ut med feil person, jeg skal henge på deg til din grav’.

Særlig utsagnet om narkotikagjeld som sønnen til C angivelig skulle ha, fremstår som ondsinnet og utspekulert og egnet til å påvirke advoka C mht. hans utføring av oppdraget. Sønnen til advokat C var på dette tidspunkt i sluttfasen av sitt juridiske studium. Det er ingen opplysninger som underbygger påstanden om narkotika.»

Dette er ikke vanlig kommunikasjon mellom advokater. Begge advokatene har en jobb å gjøre, og må få utføre den uten å få servert ondsinnede og utspekulerte løgner og trusler fra den andre advokaten.

Reikerås ble frifunnet for underslag. Denne frifinnelsen er det noen som har oppfattet som en fullstendig frifinnelse. Men han er altså dømt for grov utnyttelse av en aldersdomssvekket mann og trusler mot en advokat. Det han ble frifunnet for i lagmannsretten, er følgende:

I den såkalte Nordsjødykkersaken var det med to rettslige medhjelpere. Det var innvilget fri rettshjelp i saken, og det totale salæret, inkludert salæret til de rettslige medhjelperne ble utbetalt til prosessfullmektigen Marius Reikerås. Reikerås beholdt imidlertid pengene selv. Han ble derfor tiltalt for underslag, men ble frifunnet på dette punktet i lagmannsretten. Det betyr ikke at han hadde rett til å beholde pengene. Kravet fra de rettslige medhjelperne er grunnlaget for konkursbegjæringen mot Reikerås, og det ble her konkludert med at dette var «klar og forfalt» gjeld. Reikerås hadde ikke rett til å beholde pengene, men ble ikke straffet for dette. Dette fremgår av konkursinnberetningen (konkursinnberetning) .

Det Reikerås er dømt for, er overtredelse av straffeloven av 1902 § 132a for motarbeidelse av rettsvesenet, og det er spesielt alvorlig at en advokat dømmes for dette.