Månedlige arkiver: mars 2016

Flyktningkrisen – eller?

Les denne kronikken i Dagbladet «Før asyldebatten fortsetter er det ni ting du bør vite» hvis du mener flyktninger er en trussel mot det norske velferdssamfunnet, ta deg i hvert fall tid til å lese den. Så kan vi ta debatten om asylsøkerne etter det, så kan vi ta debatten om det er greit å la Tyrkia skyte folk for å hindre de i å komme til Europa/Norge. Og ikke si jeg overdriver – det er dette som skjer. Flyktninger blir skutt og drept i forsøket på å komme ut av Syria. Tyrkia har fått beskjed om å stoppe flyktningene i å komme til Europa, Tyrkia gjør det ganske effektivt. Vi er medskyldige.
 
Jeg gjentar og utdyper et par av punktene i kronikken her. Les resten selv.
1. Norge flommer ikke over. Av 4,8 millioner flyktninger fra Syria, ga Norge asyl til 0,3 promille, dvs. 1.549 syrere i 2015.  Gjenta gjerne tallet en gang eller to: ettusenfemhundreogførtini. Av 4,8 millioner. Og nei, om vi stiller oss litt mer positive til at flere kan komme til Norge, er det langt, langt igjen før vi er i nærheten av å kunne konkludere med at vi «flommer over». 
 
2. Det er ingen flyktningkrise i Europa. Krisen er i nærområdene, de nærområdene Norge vil vi skal sende asylsøkere tilbake til, fordi vi skal hjelpe de der de er.
I Libanon var det 1.168.000 registrerte syriske flyktninger primo 2015. Syriske flyktninger i Libanon sliter med å overleve, de blir diskriminert, og mange kvinner utsettes for seksuell trakassering og misbruk.
I Tyrkia er det nå 2.668.668 syriske flyktninger. Ingen andre land har så mange utenlandske flyktninger. De fleste er overlatt til seg selv. De har ikke tilgang til skole,  de får ikke nødvendig helsehjelp, de har ikke arbeidstillatelse.  Norge, sammen med øvrige NATO-land, svarer med å returnere de som forsøker å flykte videre fra Tyrkia. NATO returnerer asylsøkere til Tyrkia, i strid med folkeretten.
I Jordan er det 1,4 millioner syriske flyktninger. Forholdene for de syriske flyktningene i en flyktningleiren her er beskrevet slik:
«Der fantes det ingen utdannelsestilbud. Teltene var veldig kalde, og vi hadde ikke tilgang til brød. Det var også elendig hygiene på baderom og toaletter. På et tidspunkt snødde det så mye at teltene rundt oss ramlet ned».
Her bor det 100.000 flyktninger.
Og Norge innvilget asyl til 1.549 syrere i 2015. Så ja, det er en flyktningkrise, men ikke her.
Og avslutningen i kronikken kan med fordel gjentas: «Menneskerettigheter gjelder også for andre mennesker enn nordmenn.»
 

Trygd eller fengsel?

Sjeføkonom i Eika Gruppen Jan Ludvig Andreassen uttalte følgende i VG 03.03.2016:

«Uansett hva som skjer med flyktningene, om de skulle ende på trygd eller i fengsel, så vil de øke utgiftene for Norge»

Seriøst? Jeg vil påstå at man har et ganske spesielt menneskesyn hvis man mener det kun er to alternativer: trygd eller fengsel. Mener han at ikke en eneste en av de flyktningene som har kommet til Norge er i arbeid? Se deg rundt – ingen flyktninger som jobber?

Enhver som gidde å tenke seg litt om, bare litt, skjønner at uttalelsen bygger på en uriktig virkelighetsbeskrivelse – men det passer med konklusjonen om at flyktninger truer samfunnet vårt. Det passer så veldig godt inn i den frykten mange ønsker å skape. Hvorfor? Hva er det man ønsker å oppnå med frykt?

Vi er i en situasjon hvor flyktningene vil komme hit – om vi liker det eller ikke. Vi kan ikke stenge verden ute, vi kan ikke late som det ikke er krig i verden. De vil komme og vi må forholde oss til det. Vi har da et valg – enten å skape frykt, bygge opp under fordommer, skape et splittet samfunn, eller å fokusere på hvordan vi skal få dette til å fungere til beste for oss alle sammen. Regjeringen har valgt det første. En stor del av pressen har valgt det første. Stortingsflertallet har valgt det første.

Hva med å være med i den gruppen som velger det andre alternativet – bl.a ved å begynne å fokusere på hvordan vi kan få flest mulig i arbeid raskest mulig. Og – ikke minst – omtale de som kommer på en verdig måte. Det er ikke slik at alle som kommer fra andre land enn Norge er arbeidsuføre og kriminelle. Det er ganske nærliggende å kalle det rasisme hvis du mener at de er det.

NAV-direktøren har det fokuset Norge bør ha:

«I vårt samfunn må vi forholde oss til at det kommer mange som vil bo og leve her, og vi ønsker at de skal bli en del av vårt samfunn. Da er arbeid en viktig del. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig bidrag for å få en god velferdspolitikk, og da må vi ta en optimistisk tone, ellers greier vi ikke å få det til.»

Vi kan også velge å lytte til Susanne Bygnes, postdoktor ved Universitetet i Bergen, som leder prosjektet «Flyktningkrisen, forstillinger og erfaringer». Hun sier:

«Alle vi snakker med er opptatte av at de ikke vil være en byrde for velferdsstaten. For dem, som stort sett kommer fra Syria, er det en fremmed tanke at noen skal betale deg for å gjøre ingenting. Disse menneskene er innstilt på å jobbe»

Den største trusselen mot samfunnet vårt, er når vi tror flyktninger kommer hit og ødelegger samfunnet vårt. Frykt, hat og fordommer skaper ikke et inkluderende samfunn, men gir grobunn for en utvikling ingen av oss ønsker.